Go’lyd i januar. 

Måtte bare ut å høre go’lyden på Harley’n idag. Nå som vi har vippa over på 2016 og praktisk talt snart knekt januar måned, så begynner det å rykke i henda om å få holde i håndtakene på 1450’n 🏍

  
Det går fort mot sesongstart nå. Tidligste sesongstart har vært 8.mars. Vi får se hva det blir i år. 

Men nå er det søndag først og fremst. Lag en god dag 😜👌🏻 

Så falt snøen i januar.

DSC_0018

Det så nesten ut til at det ikke skulle bli noe snø i år. Jeg var i tvil om vi skulle få noe som helst av detta hvite pudderet. Men nå ser det ut til at det blir vinter til de som har gått og ventet så lenge på den. Og det er jo fint.

12415646_10208370184600548_1216767347_o

Dette bilde er tatt 25,desember. Jula ble grønn i 2015. Men det merket vi ikke noe til innendørs. Med masse belysning inne ser man ikke det som er ute i mørket.

DSC_2816DSC_2824

I denne “Julestua” var det ikke behov for snø for å
lage en fin Juleaften.

DSC_0017

Men nå ble det altså snøføre. Bella synes det er spennende med vinter og vil nok veldig gjerne at vi skal gå en tur i skogen. Det er morsomt å gå i skogen når det er snø, bare ikke for mye snø. Vi har vært noen turer oppi her med snø til over knea. Det er ikke så morsomt. Det kan være ok om det er nysnø, da kan du dra beina gjennom snøen.

DSC_0019

1477386_10208328989530697_3734371012162001952_n

Godt er det at det snør på mange kuldegrader, da blir den fort borte også når det går mot vår.

Da er det på med sko og polvotter, måke snø og bære ved. Godt jeg slipper å gå etter vann…

 

Lag en god dag Smilefjes som blunker

9 km i skogen 2.Juledag.

En liten gåtur er aldri feil. Men hva er nå en liten tur da? Det er vel helt opp til de som går. I dag ble en liten tur på litt over 9 km i skogen.

Ikke helt fritt for at jeg og Bella er litt slitne nå. Brorsan derimot, som har to Irsksettere i beltet, går mer eller mindre bakoverlent hele turen. Det er mye drakraft i to settere som legger seg frempå og gir fullt. Både jeg og Bella gikk på med alt vi hadde, nesten… Smilefjes som blunker 

En fin tur i skogen 2.Juledag.

20151226_11421720151226_11461920151226_12235820151226_12391820151226_13123620151226_132822

Bella får igjen pusten på gangsgulvet.

Skjermbilde

Julekveld 2015.

Så var det dekket til Jul nok engang.
Jo eldre man blir jo kortere er mellom den ene Jula til den neste. Jeg synes ikke det var lenge sida vi satt her og spiste (Jul 2014), men nå var jammen den dagen kommet igjen.

Men i år skulle det bli litt spesielt å lage ribba. Først så fant jeg ut at jeg ville gjøre slik som det står i oppskriftene nå nett. Det hadde jeg aldri gjort før, og hvorfor skulle jeg finne på å gjøre det denne Jula, akkurat denne Jula da jeg hadde litt prestasjonsangst. Det var nemmelig ikke hvem som helst jeg skulle steike ribbe til denne gangen…

Det skulle være folie over ribba i 45 minutter, så skulle den tas bort og temperaturen skulle senkens til 200’C i resten av steiketiden. Hellige måne…åssen skulle detta gå og hvorfor hadde jeg bestemt meg for å vike fra min vanlige måte og gjøre det på, som jeg visste fungerte så fint. Det hadde alltid fungert å bare sette ribba inn på rett temperatur med litt vann i langpanna, en tallerken under, og bare vente på at uret skulle ringe når det var klart, sprø svor og saftig kjøtt. Neida jeg måtte prøve noe nytt…?

Joda når jeg er kokk på sjølveste Julekvelden og mor og far kommer til Julemiddag, da ligger spenning litt i lufta om man klarer å få til måltidet slik man vil det skal bli. Og jammen gikk det bra. Alle og enhver rundt bordet koste seg med maten og godt drikke. Julemiddagen 2015 gikk som håpet. Gode og mette satte vi oss i sofaen og fortsatte en kjempekoselig Julekveld.

12436491_10208368662882506_1250262848_o

DSC_2818DSC_2820DSC_2821DSC_2822DSC_2825DSC_2827

 

1.dagen var det frokost på Bergimellom.

Her kom vi til et bord som var overdekket med god mat. Igjen spiste vi oss gode og mette. Vi avsluttet det hele med en kopp kaffe og konfekt.

12435166_10208370185760577_2048633710_o

Vi er heldige som kan sette oss til slike bord og kose oss. Det mangler inngenting av mat og godsaker.

 

Lite snø.

12415646_10208370184600548_1216767347_o

Det ble ikke en hvit Jul i år. Alt som har med vinter og gjøre uteble, her var det langt unna kuldegrader og snø. Men vi får se om det ikke kommer en eller cm med snø i januar eller februar. For min del er det helt greit, jeg går jo og venter på å få tatt ut Harley’en da veit du Smilefjes som blunker 

1477386_10208328989530697_3734371012162001952_n

 

Det er ikke fritt for at jeg er ute og ser på’n nå og da. Det er bare å smøre seg med tolmodighet.

 

– God Jul –

Jøtul F3

Et langt prosjekt er endelig ferdigstilt.

Et prosjekt som startet i oktober 2013 er endelig ferdigstilt. Et ikke godtkjent ildsted måtte gjøres om slik at det var trygt å fyre.

Først ble veggen klargjort i oktober 2013 med god hjelp av brorsan og Erik. Uten dem så hadde det ikke blitt noen vegg.

20131003_19113920131003_191204

På et par dager så hadde denne veggen gått fra halvt ved og mur til en fin flislagt brannvegg.

20151125_175406

Veggen ble kjempefin og vi syntes det løfta hele stua opp til et helt nytt rom. Men så var det neste steg da. Ovnen vår var ikke tett og du kunne se inn i den når vi fyrte, ikke bra. Og den plata vi hadde under ovnen, metallplate med skarpe kanter, vondt for små og store tær. List på den? Jo men, vi skulle jo bytte den ovnen om ei lita stund…det tok to år!!!

Ut med den gamle ovnen.

20151125_17571020151125_180855

På med fliser

received_10208188561621166received_10208188563381210

20151127_184253

20151128_125655

20151128_13542120151128_181811

Fornøyd

20151128_192024

Det ble ordentlig koselig i stua nå. Flislagt vegg og gulv med ny ovn. Jøtul F3 falt valget på. Røykrøret valgte vi å ta ut på toppen. Med uttaket på toppen fikk vi en veldig rask varmeeffekt. Synes hele stilen passer godt til 50’talls hus. Godt fornøyde.

Ha en fin første advent  Open-mouthed smile

The legend of the Biker Bell

Bell

The legend of the Biker Bell
The true origin of the biker bell may have ties to the Sturgis Motorcycle Rally.
In the 1930’s the Jackpine Gypsies Motorcycle Club was formed in the Black Hills of South Dakota. The rally started as a half-mile dirt-track race, with a few racers and small group of about 200 onlookers.
It is said that a bell was given to entrants to pin on their shirt as a token of entry—much like a button or wrist band might be given today.
As the story goes, an old gray-beard was riding home from Mexico, with saddlebags loaded full of toys and trinkets for some kids in an orphanage near where he lived. It was a cold night in the high deserts just north of the border. As he rode he thought of rides past, epic journeys with long lost friends and the many nights just like this spent in the saddle.
Ahead in the small beam of his old headlamp he thought he saw something. As he rode on it appeared again, this time there were more of them. Tiny little creatures that seemed to dart in and out of the beam as fast as the wind. They were dark little dodgy spirits, quick, and all but translucent in the moonlight—they were road gremlins. Before he could react they were on the bike. As he mashed on the brakes the front tire blew, and the old rear drum brake that had served him well for years locked up.
When he came to he was nearly ten yards from his bike. One saddle bag had been torn loose and was lying next to him in the cold, hard packed dirt. In the light of the moon he could see his bike, the little spirit like road gremlins dancing on top. He raised himself up to his elbows, where he could see them more clearly, and they caught a glimpse of him too. That’s when they began to approach. Slowly, almost curiously, they stalked towards him. As they advanced he picked up the only thing that was within reach, the saddle bag, and began to wave it at them trying to keep them at bay. From inside the bag came a ringing noise.
He noticed that if he shook the bag the little gremlins would fall back, plugging their ears in retreat. He quickly unstrapped the bag and dug out two sleigh bells from a set of toy reindeer buried in the bag. As he knelt there shaking the bells the gremlins retreated off into the darkness.
As if attracted like a moth to a flame, two staggered lights approached from the distance, and came upon the lone rider in the darkness. To the lone rider they seemed like angels coming upon him with wings, guided by the sound of the bells. The two riders helped the old gray-beard brush himself off and gather his belongings. They set up camp and talked long into the night, about the old man’s brush with the road gremlins, and of many rides past. The old man offered to pay, but as-is biker tradition, the two men would not accept any form of repayment.
In the morning the men helped the gray-beard patch his tire and limp to a little service station in the next town. Again, as they prepared to go their separate ways, the men refused payment. The old man had suspected this, so in the early morning hours just before dawn, he had awakened and attached two bells, one to each of his angel rider’s bikes. As the old man watched his new friends roll out of the dusty service station driveway, he thought he could hear the ringing of bells over the low rumble of the bikes.
There are many variations of the ride bell legend, and almost as many ways to tell it as there are bikers to tell the tale. Like many other time honored stories of past, in the beginning it was passed on through word of mouth, from one biker to the next.
In a way, this story is just like any true biker, it doesn’t matter how you dress it, the core of the story remains. Protection is offered in the generosity of friends or in random acts of brotherhood along the road. The spirit of camaraderie and brotherhood between bikers is what the ride bell encompasses.
If you buy your own bell, the magic will still work but if you receive one as a gift from a friend or a loved one the magic is doubled because out there somewhere you have a friend looking out for you.
If you steal a bell from a biker, you steal all the gremlins and the evil that comes with them. It is ill advised that you steal a bell, the consequences could be dire.

En tanke.

Give people something to live for , rather than something to fight for.

image

Gi mennesker noe å leve for, fremfor noe å sloss for.

-Knut Einar-