Knut Einar prøver sofa.

image

Skal man ha sofa så må man prøve den skikkelig. «Skulle hatt et pelspledd» og jammen trur du ikke Maria kom med et pledd til meg,i butikken, så slik tester jeg sofa føre jeg handler ;-) Jeg krøp oppi sofaen, i butikken, under et pelspledd.

Takk for god hjelp :-)

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Johan Galtung

image

I dag hadde jeg gleden av og få møte, og stille spørmål til Professor Johan Galtung.

En meget spennende mann og få være i samme rom med når han deler sine erfaring.

http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Galtung

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Johans beretning fra slaget på Lier.

image

Hør beretningen om slaget på Lier fra Soldat Johan Månsson.

Et spennende spørsmål kom over nettet, seint ei natt.

“Kan vi få låne stemmen din til å ha stemmen til en av soldatene som var i slaget på Lier?”

Jo det skulle gå bra det, skrev jeg.

Så ble det slik da, at jeg fikk lese fra en soldats dagbok, skrevet fra slaget på Lier.

Jeg kan ikke annet enn si takk for at dere tok kontakt, Anita og Martin, det er veldig moro å få være en del av det dere driver med.

 

Trykk på bildet for å kommer inn på siden til Glåmdalen, trykk på SOLDATEN JOHANS BERETNINGER for å høre utdraget fra dagboka.

Hør MIN ELSKEDE MANN lest av Anita.

Knut Einar på Glåmdalen. Gir stemme til soldat.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Vi vant fotokonkurransen på instagram på Aukrustsenteret.

Etter turen våres til Aukrustsenteret fikk jeg en melding, på dette bilde som jeg la ut på instagram profilen min.

Det var en fotokonkurranse på instagram, jeg så lappen da vi gikk inn, men jeg glemte hele greia. Silje og jeg hoppet i Harley’en som står utstilt inne på senteret, vi ville ha et morsomt bilde, men vi hadde nå ikke noen fotokonkurranse i tankene. Men det slo an hos Aukrustsenteret og vi vant fotokonkurransen. Takk for det Aukrustsenteret Smile 

Silje og Knut Einar på Harley..

Inspirasjonen til bildet er hentet fra cd «Se Europa etter Edmundmetoden»

Skjermbilde

Sun

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Mye av lite tid, da blir tida knapp.

To uker går fort, spesielt da det liksom ikke er noe vær å være i… Men det ser nå ut til at det skal bli fint igjen nå da, ei stund. Og det er jo bra det da, for i morra er jeg tilbake på jobb. Kanskje det er litt ergelig at finværet kommer nå som man skal tilbake til jobb, tenker mange, også jeg littegrann…til jeg kom til å tenke det jeg har jo en super jobb Smile 

Jeg sitter ikke inne i solskinnet, neida, jeg er ute sammen med alle småtassa Winking smile Så da er det jo supert at vi får solvær og være ute i, kortbukse og t-skjorte, og full fart høyt og lavt.

Noen dagstur, eller andre turer, har det blitt lite av. Det har vært andre ting og ta seg av. Men det snakkes om bra vær store deler av sommeren så jeg legger min lit til at jeg har god tid.

En liten svingom hadde brorsan og jeg i går. Da reiste vi en tur til Arvika og spiste McDonalds, takk for maten forresten Winking smile.

Fotor0706161140

Ha en fortsatt fin søndag Sun

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Et halvår med mye innhold.

Et halvår med mye innhold.

Ja det har vært et innholdsrikt halvår. Det begynte så pent og med en glede seg følelse, noe stort var på gang og man kunne nesten ikke vente på at morgendagen skulle komme, komme med nye utfordringer og glede. Gleden av å få stifte nytt bekjentskap med utdvente hyggelige folk, sangfugler og skuespillere. For sangfugler og skuespillere er noen hyggelige folk, de er ikke redde for å by på seg sjøl.

“Kom og syng med oss”

“Jammen jeg kan ikke noter, det blir helt feil detta…”

“Ingen fare, du ser på arket om notene går opp eller ned, dette lærer du etterhvert” 

Ja det må jeg si, Kongsvinger blanda kor var en flott gjeng å bli kjent med.

1904234_10152090022446933_4902588952463900939_n

Hva var det man gledet seg til? Jo det var årets Festningsspill. Et helt nytt stykke –Majestetsforbrytelsen-, 200 års jubileum og greier. Dette var noe jeg så gjerne ville være en del av. Nå ble det litt på en annen måte enn det jeg hadde planlagt. Planen var at man skulle ta del i denne storslotte produksjonen som inspisient.

Nå viste det seg at man skulle få litt utfordringer med og fylle rollelisten. Jeg satt med en liten sommerfugl i magen som så gjerne ville sto på scenen, men jeg klarte å holde den å sjakk, en god stund, så gikk det ikke mer. Jeg tok mot til meg og sa til Heiki at viss de ikke får nok folk så kan jeg ta en rolle. Grøss og gru og buksevann…eller hvordan jeg nå skal få uttrykt meg rett.

Med skjelvende ben og klump i halsen gikk jeg slik noen dager og tenkte over hva jeg hadde bydd meg frem til.

Så kom det…

Vi mistet Engelhart. Heiki kom bort til meg og ga meg beskjed –du skal spille Engelhart, og du må synge solo! Hele gulvet forsvant under meg, jeg veit nå hvordan vektløs tilstand føles. Da jeg fikk igjen pusten og bakkekontakten –nei det skal jeg ikke, vi er ikke helt der ennå hvor vi skal synge noe som helst, uten koret.

Heiki så på meg, også sa han –men viss du får Solberg så kan han ta Engelhart, han synger i band. –Ja det er greit, svarte jeg fort og følte jeg hadde fått både pusten og fotfestet tilbake igjen.

Og så, sånn uten videre så var jeg plutselig blitt…skuespiller Surprised smile 

image

Du store tid. Nå var det liksom blitt alvor, tekster skulle pugges, for ikke å snakke om sanger, og hvordan skulle man gå, stå, og når skulle man være i scenebildet og når skulle man ikke bli sett. Det var så mye mer her enn bare det og kunne tekst.

Man får et innblikk i et yrke man kanskje ikke gir nok respekt når man deltar i en slik produksjon. “Skikkelig kult å være skuespiller….” Jo det er skikkelig kult og være skuespiller, men fy katta…dem jobber ja!!!

Skjermbilde

Så kom vi til den store dagen PREMIERE 7.juni kl1800.

Jeg skal være den første til og innrømme at jeg igjen var i vektløs tilstand første gangen jeg kom gående fra stall –og fehus og opp på scena med 380 publikum på benkene. Nå var det om og gjøre å holde fokus og konsentrere seg om det man hadde øvd på og punktene jeg hadde på hustak og veggene på bygningene, som jeg festet blikket på. Og så falt alt litt på plass, det kjentes godt, å stå på scena kjentes godt.

Vi gikk av scenen med stående applaus. Slettes ingen dårlig opplevelse for en førstegangs skuespiller som aldri har satt sine ben på ei scene i en rolle.

Uka gikk. Vi spilte alle kvelder bortsett fra onsdag, og det var gode publikumstall hver eneste kveld. Kjempe moro.

På hjemmefronten var det noe mer usikkert. Svigermor, som etter mye sykdom i lengre tid, ble lagt inn på Kongsvinger sykehus mandag 2.pinsedag. Etter flere års tapper kamp var vi nå redde for tilstanden. Det lå hele tiden bak i hode mitt når jeg sto på scena, og hver gang forestillingen var ferdig var jeg redd å sjekke mobilen. Det gikk helt til lørdag 14.juni kl0413. Da ringte hustelefonen, som ellers aldri bruker å ringe, og ihvertfall ikke på den tida døgnet, med beskjed om at svigermor nå hadde sovnet inn. Beskjeden som vi en dag visste ville komme, som alikevel kommer som et slag når den kommer, var nå kommet.

30.04.54 – 14.06.14Kari

Lørdag da jeg gikk på scena var alt så uvirkelig, at telefonene hadde ringt og beskjeden vi hadde fått. Søndag var tyngre. Siste forestilling var noe ukonsetrert.

Så den siste tida har vært fylt med alt det livet kan gi av gleder og sorger. Det har vært litt vanskelig og sortere følelsene.

I det ene øyeblikket er man…i nervepirrende gledesrus for å stå på scenen for så å få budskap om at nær familie har gått bort.

 

Nå er det ferie. Den første av de to ukene jeg har regnet bort. Det ser ut til at det skal regne til uka også. Så skal det bli noen sykkeltur så må jeg vel påregne å kjøre med regndress.

I og med at det er fredag så får’n ønske god helg Hot smile

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Kaptein trer av og henger bort uniformen.

“Regiments krigsforhør nedsatt i Kaptein Solbergs kvarter…”

Ja nå er det hele 2 uker sida jeg sa disse replikkene foran 380 personer på premieren. Ingen dårlig debut det, 380 personer i publikum, når man aldri i hele sitt liv har stått på en scene, deltatt eller hatt en rolle i et skuespill.

4090150871_5513039aRettsaken rett etter forhøret

I alt så ble Festningsspillet – Majestetsforbrytelsen sett av over 2600 personer. (alder over 6 år). Det er jo helt uvirkelig at jeg har vært en del av denne fantastiske produksjonen.

Rollen fikk jeg 26.april med premiere 7.juni. Det var noe hektisk i huet mitt, men etter mange…mange…mange runder rundt på tomta hjemme så klarte jeg å “gå tekstene inn i huet”, dette hadde jeg da aldri gjort før, pugge replikker. Og jammen kom de ut igjen også, på rett sted til rett tid. Slettes ikke verst Smile

3806452473_5513055aIkke helt uten dramatikk4174241227_5513045a4006269399_5512679a

10402535_10203998552392475_8543498388099101320_n

“Som en hendelse i hverdagen…” jo det kan hende det at dissa tre som bor oppe på Flåklypa ikke tenker så mye på det de opplevde på racerbana i sin hjemmeproduserte racebil.

For meg så ble Festningsspillet noe mer enn bare en hendelse i hverdagen, det ble en stor opplevelse det for en Granli gutt på 40 år.

Man må få takke for at man fikk lov til og ta del i en slik utrolig flott “hendelse i hverdagen”.

Kaptein Solberg trer av og henger bort uniformen.

.

Takk til alle for den supre tiden, under øving og under uka spillet gikk.

Og ikke minst

Pointing up

Takk til publikum som kom og så på High five 

…jeg er sikker på at jeg hadde en motorsykkel et sted…tror den er svart…hmmm…starter den tro?

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar