Hjem » Uncategorized » Et halvår med mye innhold.

Et halvår med mye innhold.

Follow Knut Einar on WordPress.com

Nettstedstatistikk

  • 46,376 hits
Populære norske blogger
MC Mot Mobbing.22. mai 2016

Et halvår med mye innhold.

Ja det har vært et innholdsrikt halvår. Det begynte så pent og med en glede seg følelse, noe stort var på gang og man kunne nesten ikke vente på at morgendagen skulle komme, komme med nye utfordringer og glede. Gleden av å få stifte nytt bekjentskap med utdvente hyggelige folk, sangfugler og skuespillere. For sangfugler og skuespillere er noen hyggelige folk, de er ikke redde for å by på seg sjøl.

“Kom og syng med oss”

“Jammen jeg kan ikke noter, det blir helt feil detta…”

“Ingen fare, du ser på arket om notene går opp eller ned, dette lærer du etterhvert” 

Ja det må jeg si, Kongsvinger blanda kor var en flott gjeng å bli kjent med.

1904234_10152090022446933_4902588952463900939_n

Hva var det man gledet seg til? Jo det var årets Festningsspill. Et helt nytt stykke –Majestetsforbrytelsen-, 200 års jubileum og greier. Dette var noe jeg så gjerne ville være en del av. Nå ble det litt på en annen måte enn det jeg hadde planlagt. Planen var at man skulle ta del i denne storslotte produksjonen som inspisient.

Nå viste det seg at man skulle få litt utfordringer med og fylle rollelisten. Jeg satt med en liten sommerfugl i magen som så gjerne ville sto på scenen, men jeg klarte å holde den å sjakk, en god stund, så gikk det ikke mer. Jeg tok mot til meg og sa til Heiki at viss de ikke får nok folk så kan jeg ta en rolle. Grøss og gru og buksevann…eller hvordan jeg nå skal få uttrykt meg rett.

Med skjelvende ben og klump i halsen gikk jeg slik noen dager og tenkte over hva jeg hadde bydd meg frem til.

Så kom det…

Vi mistet Engelhart. Heiki kom bort til meg og ga meg beskjed –du skal spille Engelhart, og du må synge solo! Hele gulvet forsvant under meg, jeg veit nå hvordan vektløs tilstand føles. Da jeg fikk igjen pusten og bakkekontakten –nei det skal jeg ikke, vi er ikke helt der ennå hvor vi skal synge noe som helst, uten koret.

Heiki så på meg, også sa han –men viss du får Solberg så kan han ta Engelhart, han synger i band. –Ja det er greit, svarte jeg fort og følte jeg hadde fått både pusten og fotfestet tilbake igjen.

Og så, sånn uten videre så var jeg plutselig blitt…skuespiller Surprised smile 

image

Du store tid. Nå var det liksom blitt alvor, tekster skulle pugges, for ikke å snakke om sanger, og hvordan skulle man gå, stå, og når skulle man være i scenebildet og når skulle man ikke bli sett. Det var så mye mer her enn bare det og kunne tekst.

Man får et innblikk i et yrke man kanskje ikke gir nok respekt når man deltar i en slik produksjon. “Skikkelig kult å være skuespiller….” Jo det er skikkelig kult og være skuespiller, men fy katta…dem jobber ja!!!

Skjermbilde

Så kom vi til den store dagen PREMIERE 7.juni kl1800.

Jeg skal være den første til og innrømme at jeg igjen var i vektløs tilstand første gangen jeg kom gående fra stall –og fehus og opp på scena med 380 publikum på benkene. Nå var det om og gjøre å holde fokus og konsentrere seg om det man hadde øvd på og punktene jeg hadde på hustak og veggene på bygningene, som jeg festet blikket på. Og så falt alt litt på plass, det kjentes godt, å stå på scena kjentes godt.

Vi gikk av scenen med stående applaus. Slettes ingen dårlig opplevelse for en førstegangs skuespiller som aldri har satt sine ben på ei scene i en rolle.

Uka gikk. Vi spilte alle kvelder bortsett fra onsdag, og det var gode publikumstall hver eneste kveld. Kjempe moro.

På hjemmefronten var det noe mer usikkert. Svigermor, som etter mye sykdom i lengre tid, ble lagt inn på Kongsvinger sykehus mandag 2.pinsedag. Etter flere års tapper kamp var vi nå redde for tilstanden. Det lå hele tiden bak i hode mitt når jeg sto på scena, og hver gang forestillingen var ferdig var jeg redd å sjekke mobilen. Det gikk helt til lørdag 14.juni kl0413. Da ringte hustelefonen, som ellers aldri bruker å ringe, og ihvertfall ikke på den tida døgnet, med beskjed om at svigermor nå hadde sovnet inn. Beskjeden som vi en dag visste ville komme, som alikevel kommer som et slag når den kommer, var nå kommet.

30.04.54 – 14.06.14Kari

Lørdag da jeg gikk på scena var alt så uvirkelig, at telefonene hadde ringt og beskjeden vi hadde fått. Søndag var tyngre. Siste forestilling var noe ukonsetrert.

Så den siste tida har vært fylt med alt det livet kan gi av gleder og sorger. Det har vært litt vanskelig og sortere følelsene.

I det ene øyeblikket er man…i nervepirrende gledesrus for å stå på scenen for så å få budskap om at nær familie har gått bort.

 

Nå er det ferie. Den første av de to ukene jeg har regnet bort. Det ser ut til at det skal regne til uka også. Så skal det bli noen sykkeltur så må jeg vel påregne å kjøre med regndress.

I og med at det er fredag så får’n ønske god helg Hot smile


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Populære norske blogger
Follow Knut Einar on WordPress.com

Arkiv

kongsvingeramatorteater

4 out of 5 dentists recommend this WordPress.com site

Pan-American Highway. Prudhoe Bay - Ushuaia

My preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)

My Motorcycle Adventure

Jeg er en person som er glad i å reise, og aller helst på 2 hjul. Min hittil lengste tur kjørte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble på 55.000 km og varte i 10 mnd.

%d bloggers like this: