Så gikk også denne dagen, en dag vi har forberedt oss til i lang tid. Sjøl om det ikke er mer enn to år siden sist så var det litt spenning i lufta. Er alt på plass?

Og ja, alt var på plass og gikk helt etter planen:)

DSC_1326DSC_1330DSC_1340DSC_1346DSC_1355DSC_1366DSC_1371DSC_1380DSC_1418DSC_1423DSC_1435DSC_1440DSC_1488DSC_1495DSC_1501DSC_1531

Ettersom ho mor ville si noen ord når vi satt til bords, jeg sa noen ord da Martin ble konfirmert, så ønsket jeg alle velkomne. Og det gjorde jeg med en liten morsom historie (som jeg fant på nett).

Det var klart for konfirmering, det var bare overhøringen igjen. Presten var fornøyd med konfirmantene bortsett fra Espen. Espen klarte aldri helt å følge med i hva presten hadde og fortelle. Presten skjønte at han måtte stille Espen et enkelt spørsmål på overhøringen dersom det ikke skulle gå rett vest.
Dagen kom og presten skulle stille Espen et spørsmål og spurte:

– Hvorfor er du her i dag Espen?

Espen ble forvirret og sa:

– Var det ikke i dag jeg skulle komme?

Ja det er ikke lett å alltid vite hvorfor vi gjør de tingene vi gjøre, som å konfirmere oss. Men alle møtte til rett tid og jeg tror jammen alle koste seg og spiste godt.

Alle som hjalp til må jeg si TAKK TAKK til. Det er mye som skal klaffe til et slikt arrangement, hente kaker, bake kaker, hente mat osv osv. For ikke å snakke om rydding, mellom mat og kaker, men også ettepå når festen var slutt. Takk til alle sammen.

Nå er det på høy tid å finne senga. Det kommer en dag i morra også, med ymse innhold.

Smilefjes som blunker