Hjem » Historie » Han var tydelig irritert over at ankomsten…

Han var tydelig irritert over at ankomsten…

Follow Knut Einar on WordPress.com

Nettstedstatistikk

  • 46,376 hits
Populære norske blogger
MC Mot Mobbing.22. mai 2016

Den første som dukket opp hos Anders var Tor. Han hadde kortest vei, han hadde sikkert vært førstemann om han hadde bodd lengst unna også. Han skulle i hvert fall være veldig glad for at det ikke hadde vært noen grøfte-aper langs veien. Farten hadde vært en smule for høy. Tor kom svingende inn på gårdsplassen hos Anders så grusen haglet under skjermene på Benz’n.

Anders som sto inne i garasjen sin tittet frem fra garasjeåpningen. Han hadde hørt drønnet fra en bilmotor nærme seg, og som han hadde mistenkt så var det Tor som var på vei.

”Du er neimen ikke redd for bilen din” sa han smilende på vei for og møte Tor som hadde gjort en elegant brekksladd og parkert.

”Nei kjære deg, det er da bare en bruktbil” sa Tor litt småkjekt i det han slang igjen døra på bilen.

”Ja slik er det å ha penger nok” Anders var ikke knapp på penger sjøl, men slik behandlet han ikke bilen sin for det.

Tor bare smilte. Men han angret litt på den bråkjekke ankomsten sin i det han så det ene bakhjulet hans var tomt for luft, hele dekket var faktisk revet av felgen. Lite sjakktrekk å komme på brekksladd over en dumpet gårdsplass med lavprofildekk.

”Pokker!” kom det fra Tor.

Han var tydelig irritert over at ankomsten ikke ble slik som han hadde planlagt. Han skulle jo komme på sladd inn på plassen foran de andre, sladde elegant slik at rumpa på bilen sto rettet mot garasjeveggen. Så skulle han slenge bilen i revers og parkere bilen med passe avstand mot veggen. Men slik ble det ikke, nå sto han der med et flatt dekk, eller ikke noe dekk. Mest sannsynlig var felgen ødelagt også. Var det noe rart om han var litt amper. Men så flaut, nå ville vel de andre få seg en god latter. Tor hadde ikke sett at de andre ikke hadde kommet ennå, han hadde vært for opptatt med sin spektakulære ankomst.

Anders hadde kommet bort til Tor nå og så hva som hadde skjedd med dekket og felgen. Det så ikke bra ut, felgen var nok ødelagt. Anders foreslo og skifte til reservehjulet med en gang, men det var ikke Tor noe særlig interessert i. Han hadde helt andre planer, som å få opp den første pilsen.

”Som du sikkert skjønner så har ikke jeg tenkt å kjøre noe mer i dag” sa Tor i det han rotet oppe en pils fra handleposen. Han hadde fått baggen og handleposen ut av bilen. Han hadde hatt ølen i bagasjerommet, han fikk øye på reservehjulet og jekken i det han løftet ut tingene sine. I et lite tiendels sekund hadde han tittet, og like raskt hadde han bestemt at både jekk og hjul skulle få ligge der. Både irritasjonen og stoltheten hadde fått seg en liten knekk da han dreit seg ut i ankomsten, det skulle nå skylles vekk med en kald pils. Til sin store glede så han at de andre ikke hadde kommet ennå.

”Vi holder detta for oss sjøl, ikke sant” smisket Tor til Anders.

Anders så på Tor med glimt i øyet ”Ja i hvert fall i dag, hvordan det blir utover helga lover jeg ikke” Anders la armen rundt skulderen på Tor og ville ha han med opp til garasjen, der han hadde lagd seg gutterom. Men så langt kom de ikke føre det var mer motorlyd og høre. Der kom både Ole og Geir, de kom kjørende samtidig over gårdsplassen til Anders. Begge så hvor Tor hadde parkert og begynte å peile seg inn ved siden av bilen hans. Tor som var redd at noen skulle se fadesen med den ødelagte felgen, gikk mot dem med raske skritt. Avledningsmanøveren var å prate mye og fort så ingen skulle se felgen.

Med pilsen i handa og et stort smil sto Tor i mellom bilene til Tor og Geir og snakket i vei som om ordene var pulveret fra en brannslukker som han prøvde å slukke en brann med.

”HEYYY! Her er jo fedrene faders her jo” skrålte Tor.

”Hei sann” svarte Ole i en munter og mottagelig tone. Ole var i godt humør og gledet seg til og komme av sted. Han gikk rett til bagasjerommet på bilen sin og fikk ut utstyret sitt. Ole hadde med en bag med skift, en kjølebag med mat, en pose med brød og pålegg fra butikken og to kameravesker som inneholdt ekstra av alt. Ekstra batterier, minnekort og linser måtte jo være med på turen. Laptoppen lot han ligge hjemme. På familieferier brukte han og ha med seg laptoppen også, for lagring av bilder. Men nå hadde han ikke tatt med seg den, han hadde heller med seg ekstra minnekort.

Tor henvendte seg til Geir som ikke hadde svart ennå, han gjentok sitt ”heyyy” lavt, så lavt at man skulle nesten tro at han var redd for å få seg en kilevink. ”Hvorfor er du så mutt da?” spurte Tor forsiktig.

”Det er flere ting” begynte Geir ”for det første så fikk jeg ikke sagt hade til ungene da jeg dro, dem var hos noen venner, folk jeg ikke kjenner.”

”Men det går vel bra” sa Tor ”helt fremmede er dem vel ikke?”

”Nei, Else har møtt dem et par ganger og sier at det er ordentlige folk” Geir prøvde å overbevise seg sjøl samtidig som han fortalte dette, med vaklende hell. Det var vel noe av det vanskeligste man kunne gjøre, overbevise seg sjøl.

Tor nikket med hode ”men hvis Else sier at folka er ok så regner jeg med at dem er det, en mor lar aldri ungene ut av sikte hvis dem ikke er sikre.” han blunket i øyet til Geir. Han nikket konstaterende på hode til Tor, han hadde nok rett i det ja, og Geir stolte jo selvfølgelig på Else.

”Så opp med hode du raske gutt” fortsatte Tor som nå var sikker på at han hadde funnet problemet med Geirs litt dunkle humør. Og han hadde klart å skjule den ødelagte felgen på bilen sin.

”Men det verste” fortsatt Geir ”det verste, det er at jeg fikk ei bot på 1300kr på vei hit fordi jeg tok telefonen da den ringte.”

”Men hvorfor gjorde du det da?”

”Jeg så det var telefon nr hjemme, da tar jeg alltid telefon, og da jeg hørte at det var ungene som hadde kommet hjem og ville si hade til meg så ble jeg helt i en annen verden og kjørte rett inn i en kontroll.” Geir var egentlig likegyldig med boten så han sto der med en smile-sur munn og tittet opp under luggen som om han var en guttunge og hadde gjort noe galt. De andre som sto og hadde hørt på måtte bare begynne å le, det var ikke annet og gjøre.

”Men da fikk du jo sagt hade da jo”

”Joa, men til hvilken pris” svarte Geir.


1 kommentar

  1. mormor sier:

    Flott historie.
    Godt nytt år🙂
    Bruk det med glede.🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Populære norske blogger
Follow Knut Einar on WordPress.com

Arkiv

kongsvingeramatorteater

4 out of 5 dentists recommend this WordPress.com site

Pan-American Highway. Prudhoe Bay - Ushuaia

My preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)

My Motorcycle Adventure

Jeg er en person som er glad i å reise, og aller helst på 2 hjul. Min hittil lengste tur kjørte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble på 55.000 km og varte i 10 mnd.

%d bloggers like this: