Hjem » Uncategorized » >Filosofisk kjøkkenvindustund.

>Filosofisk kjøkkenvindustund.

Follow Knut Einar on WordPress.com

Nettstedstatistikk

  • 46,376 hits
Populære norske blogger
MC Mot Mobbing.22. mai 2016

>

Jeg sitter og ser ut gjennom vinduet mitt, kjøkkenvinduet. Det er en kald vintermorgen, men kaffen er varm, rett fra kjelen. 


Jeg er tidlig oppe, slik er det hver eneste morgen. 


Jeg ser ut, følger med om det kommer noen oppe i veien. 


Jeg venter, venter tålmodig…


Kaffen smaker godt, det er stille rundt meg. Ute er det ennå mørkt, hadde det ikke vært for klokka så kunne man fort tro at det hadde vært midt på svarte natta. 


Det er litt igjen ennå, jeg tar meg en kopp til, med svart kaffe fra kjelen. Det er koselig og sitte sånn og se ut av kjøkkenvinduet. Tankene går da litt bakover i tid, til de som bodde her før meg, oldemor og oldefar. 
Huset er nok ikke til å kjenne igjen hvis dem hadde sett det idag. Kammerset som oldefar hadde divaen sin på, der han tok seg en formiddags pust i bakken, der er det nå blitt et slags delingsrom i huset. Det er blitt et slags senter hvor alle dører og åpninger deler seg til de forskjellige rommene i huset. Gangen, kjøkkenet, stua, badet og trappa til 2.etg går ut i fra dette rommet idag, det som en gang var kammerset…divaen er borte. 


Men jeg tror dem synes det er greit, huset er stille. Det eneste vi hører om kvelden er at det knepper litt i kaffetrakteren, kanskje det er et hint om at vi burde satt på til kveldsvern. Bortsett fra dette og at det lukter nykokt kaffe om morgenen så er det helt stille i huset. 


Sjøl om det er mørkt ute, jeg sitter fortsatt med kaffekoppen og ser ut av kjøkkenglaset, så kan jeg se småfuglene fly frem og tilbake mellom den store bjørka og fuglebrettet. Stakkars små som må jobbe så hardt for maten ute i kulda. 
Dem er på feil side av glaset, små fuglene, på sida mi er kaffen og lufta varm. 


Jeg speider oppover veien.


Etter flere kopper kaffe nå bør jeg finne meg en brødblings. Sjøl om jeg smiler når tilgangen på kaffe er uendelig så har magen en tendens til å surne, vi er ikke helt enige vi to når det gjelder balansen mellom inntaket av kaffe og mat. Men det er vel best å gjøre som magen sier, den har liksom et lite overtak på meg. 


På nytt tar jeg en titt oppover veien, det begynner å fylle seg opp. 


Det begynner å lysne litt nå, dagen gryr. Jeg har fått i meg mat og en anseelig mengde kaffe, til magens store fortvilelse, men vi ble enige til slutt. 


Jeg får se og gjøre meg klar, klar til å ta imot. En ny titt oppover veien sier meg at jeg burde gjort meg klar litt før.


Klar til å ta imot nye dager som står på rekke og rad, dagene som står på rekke og rad oppe i veien, og bare venter på å få komme inn til meg…jeg reiser meg opp fra kjøkkenstolen, retter meg opp og tar de første skrittene mot utgangsdøra.


Jeg tar opp døra og ønsker den første dagen velkommen inn…




Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Populære norske blogger
Follow Knut Einar on WordPress.com

Arkiv

kongsvingeramatorteater

4 out of 5 dentists recommend this WordPress.com site

Pan-American Highway. Prudhoe Bay - Ushuaia

My preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)

My Motorcycle Adventure

Jeg er en person som er glad i å reise, og aller helst på 2 hjul. Min hittil lengste tur kjørte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble på 55.000 km og varte i 10 mnd.

%d bloggers like this: