>
Sitter å ser ut utover gårdsplassen. Alt som er gjort og alt som må eller skal gjøres. Sola titter frem bak skyene, temperaturen svinger veldig fra skygge til sol. Det er et tegn på at høsten er neste årstid på agendaen. Høsten, det går an leve på høsten. Vinter, vinter er verre, vinter gruer jeg meg til. Men la oss først nyte høsten.
En og en halv time på terrassen med kaffekoppen i hånda. Da sola tittet frem var det så varmt at jeg måtte dra ned glide låsen på jakka, derimot så måtte jeg dra jakkekraven godt opp i nakken da sola gikk bak skyen.
det var planen å ta med kaffen ut
i koppen fra Røros
men jeg ble forhindret av langkost og klut
Søndag, en dag man sitter å venter, venter på at ei ny uke skal ta til. I morgen kommer den nye uka om man vil eller ikke. Det er bare å håpe på at man ser frem til ei ny uke, en søndag kan være brutal om man gruer seg til mandag. Jeg verken gleder eller gruer meg.
da langkost og klut hadde fått sin oppmerksomhet
og gulv var rene og pene
da gikk jeg ut med Røros koppen i all fredelighet.
Litt blir man sittende i sine egne tanker. Løvet har begynt å skifte farge, vi synes det er fint ute nå, men det vi ikke tenker på er at løvet er i ferd med å visne og dø. Visne og dø skal vi alle, det tar bare litt lengre tid med oss.
Det blåser opp ute, det kommer meldinger på radio om uventede snøbyger som tar bilister på senga og må berges.
Det går mot slutten, omgivelsene er i ferd med å dø. Sommerens varme lys og livgivende atmosfære er i ferd med å slukne.
Snart står vi her med mørket som omfavner oss, kalde gufs som fra innsiden graven.
Fortsatt god søndag
Advertisements
